Kort om meg

Jeg undret meg ofte på om jeg gikk rundt og bar på en usynlig magnet. En magnet som tiltrakk seg utfordringer, kaos og drama. En magnet som var innstilt på å fange opp underlige kommunikasjonsformer på arbeidsplasser, kolleger og ledere i mellom. Men så husket jeg på at det var jo nettopp dette som var mitt interessefelt. Jeg ønsket å lære mer om interpersonlig og intrapersonlig kommunikasjon. Da måtte jeg stå midt i stormen av kaos og drama, av utydelig lederskap og renkespill, av misforståelser og tvetydigheter. Det var bare en del av læreprosessen.  

Opp igjennom årene har såkalte vanskelige tilfeller havnet i fanget mitt, være seg «vrange» kunder, «umulige» hester og hunder, «håpløse» (dyre)eiere, «vanskelige og uspiselige» mennesker. Der andre ser problemer, vanskeligheter og uvilje, ser jeg muligheter, misforståttheter og manglende evne til å uttrykke seg av ulike årsaker. Jeg vet ikke alltid selv hva jeg gjør eller ser som skaper denne forskjellen i synspunkter, men jeg vet at jeg i møte med mennesker alltid forsøker å ha et åpent sinn og å se de jeg har foran meg for den de er. Jeg prøver alltid å gå inn i møter med et genuint ønske om å forstå, jeg setter vekk mine egne ambisjoner om å få fram noe jeg kan eller vet – i stedet lytter jeg etter beste evne. Ikke bare til det som blir sagt, men også til det som blir uttrykt i stillheten mellom ordene. Og ut fra det forsøker jeg å finne en felles forståelsesplattform. I langt de fleste tilfellene har jeg lykkes med denne tilnærmingsformen. 

Jeg jobbet som coach i mange år, og var tidlig ute i Norge med å innlemme hester i coaching-praksis. Hestene lærte ikke bare deltakerne mye om seg selv, men også meg. Det å se seg selv gjennom hestenes reaksjoner på min atferd og holdning er både interessant og utfordrende. Det som kanskje har preget meg absolutt mest, er tiden jeg jobbet på akuttpsykiatrisk avdeling. Å stå i andres lidelse daglig, og å håndtere det på en tilsynelatende god måte med enkel kommunikasjon, ga meg et nytt perspektiv på livet. Det ga meg også en styrke – nemlig å være stødig når det rusker som verst hos andre. Jeg opplevde at jeg trivdes i rollen med å være en brobygger. Jeg oppdaget at å bidra til at god kommunikasjon kunne finne sted og å dempe konfliktnivå ga meg energi – enda så energitappende det likevel var. Denne erfaringen drar jeg veksler på i jobben som kommunikasjonskultivator. Jeg brenner for å lære andre hvordan de ved å  bli tydeligere i egen kommunikasjon kan få et bedre liv og svært ofte et bedre forhold til de rundt seg.

Offisiell bio: retoriker fra UiO, med studier innen psykologi og ledelsesfag.