DET GJØR NOE MED MEG

Avslutningen på det forrige året og begynnelsen på dette nye var annerledes enn tilsvarende overganger tidligere. I stedet for å være hjemme sammen med familie og venner med god mat og festlig, bekymringsfritt selskap jobbet jeg på akutten. I stedet for drømmende å legge planer for året som kommer, satt jeg på observasjon av en pasient som ikke delte drømmene om å møte et nytt år.

Det gjør noe med meg.

Mens Kongen holdt nyttårstalen satt jeg sammen med pasienten og prøvde å trekke frem gode ting å snakke om. Få tankene vekk fra det vonde. Mens Kongen snakket om å bli den vi er født til å være, snakket jeg med pasienten om å være glad i den man er, omfavne seg selv og kjenne verdien av akkurat den man er hele tiden.  Mens Kongen snakket om å ha tro på mennesket og fremtiden, ble tankene fra fortiden og ønsket om å slippe fremtiden for sterke for pasienten, som prøvde å finne en utvei for å slippe unna.

Det gjør noe med meg.

Jeg startet ikke dette året med brask og bram med full fart på nyttårsforsettfronten og erklæring av at dette året skal bli det beste hittil. Jeg avsluttet forrige år og begynte det nye i stille ettertanke. Tiden sammen med andre mennesker er uunnværlig, så også tiden vi bruker til refleksjon over møter vi gjør. Å kunne rekke ut hånden for andre gir en følelse av styrke og tilhørighet, å kunne betingelsesløst være til stede når man snakker med andre styrker nærværet, og å kunne gi et smil og noen gode ord på veien styrker både avsender og mottaker.

Mitt nye år har startet godt for jeg omfavner de møtene jeg har med andre som gjør noe med meg. Det minner meg på hva som er viktig for meg, det gir meg kontakt med det jeg opplever som ekte, og det gir meg et videre perspektiv på livet.

Det gjør noe med meg.