... en slags fagblogg om

KOMMUNIKASJON, RELASJONER & LIVET

I    E T   R E T O R I S K   P E R S P E K T I V

Marit Segbø

Bare blåbær

I går dukket en tweet opp i feeden min som fikk meg til å stoppe opp. «HJELP,» tvitret en fyr og fortsatte med å lure på hvordan man kunne orientere seg om «all alternativ behandling», hvorpå han i fleng eksemplifiserer med omega-3, blåbær og K-vitaminer. What? All alternativ behandling og omega-3, blåbær og vitamin K – hvor er forbindelsen? Jeg vurderte om jeg skulle kvitre tilbake akutt førstehjelp for den begreps- og produktforvirringen han tydeligvis slet med, men slo det fra meg. Det hindrer meg imidlertid ikke fra å lage en spin-off av tråden her. Det slår meg nemlig at temaet alternativ behandling ofte er gjenstand for nedlatende omtale og uvitenhet. Tvitreren avrundet med «Blir jeg frisk eller kom jeg til å dø av det?» og bragte dermed et hovedproblemet til bords – en rigid svart/hvitt-tenkning som han deler med mange. Denne tendensen gjelder også utallige andre temaer som flittig diskuteres i sosiale medier, som f.eks flyktninger, psykiatri, barnevern, skoler osv osv. Men nå er det de alternative blåbærene som må diskuteres.

For å komme til bunns i om vi kan innlemme disse tre produktene som alternativ behandling, må vi først se på hva alternativ behandling egentlig er. Alternativ kommer av latin og betyr «den annen av to». Det blir beskrevet på den eminente, allvitende nettsiden, Wikipedia, at det er (1) «Som en av flere muligheter», (2) «som ikke er den nevnte løsningen på noe, en annen mulighet», (3) «i vitenskapelig sammenheng, som gir en annen forklaring enn hva vitenskapen tilsier (f.eks. alternativ medisin)».

Alternativ behandling blir i Lov om alternativ behandling av sykdom mv av 2015 § 2 definert som «[h]elserelatert behandling som utøves utenfor helse- og omsorgstjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. Behandling som utøves i helse- og omsorgstjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helse- og omsorgstjenesten.»

Det alternative Vitamin K

Vitamin K har rutinemessig blitt gitt nyfødte rett etter fødsel i form av injeksjon i hælen i mer enn 50 år. Nyfødtes nivå av vitamin K er lavt, men normaliseres når barnet er seks uker. Årsaken til denne anbefalingen er at det trolig gir færre blødninger pga vitamin K-mangel hos de nyfødte[1]. I 2001 skrev ernæringsfysiolog og høgskolelektor Merete Askim at nyere forskning viser at vitamin K er viktig for flere funksjoner enn at de er «kalsiumbindende proteiner i blodkoaguleringen»[2]. Hun viser til flere forskningsartikler som peker på at dette vitaminet kan være en viktig faktor ved benskjørhet og muligens ved hjerte- og karsykdommer. Alternativt?

De alternative Omega-3-fettsyrene

Omega-3-fettsyre er en sekkebetegnelse på flerumettede fettsyrer, og er ansett som essensielle fettsyrer. Altså noe vi trenger for å holde oss friske. To av de viktigste omega-3-fettsyrene er eikosapentaensyre (EPA) og dokosahexaensyre (DHA). De har ulike virkninger; EPA er f.eks. viktig for hjerte og kar, mens DHA for hjerne- og synsfunksjoner. Selv om vi har disse stoffene i kroppen, er det begrenset hvor stor mengde kroppen danner. Dermed er det behov for å tilføre dette daglig. Innbyggerne i dette langstrakte landet er flasket opp på tran, noe som – hold deg fast – er omega-3. Helsedirektoratets kostråd anbefaler å spise fisk to til tre ganger i uka, fisk er som kjent rik på omega-3 (kommer selvfølgelig an på hva slags type fisk) og i tillegg anbefaler de at alle tar en barneskje tran om dagen for å sørge for at du får i deg nok vitamin D og omega-3-fettsyrer[3]. Tran har vært brukt som et tilskudd i over en menneskealder, og det sies at den bidro til å fjerne engelsk syke før siste verdenskrig. Nye produkter har tatt opp kampen om markedsandelen med tran, men de er likefullt essensielle fettsyrer som kroppen trenger å få tilført. Alternativt?

De alternative blåbærene

Bær generelt er rike på antioksidanter (bidrar til et sterkere immunforsvar), og blåbær er intet unntak. Professor Rune Blomhoff ved avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, har laget en oversikt hvor det fremgår hvor mye antioksidanter det er i ulike bær[4]. Det mystiske navnet Vaccinium myrtillus kan virke avskrekkende på svorne antialternative, men det er bare en stakkars liten dvergbusk som vokser i skog og på heier og bærer små, spiselige, blåsvarte bær – altså blåbær. I tillegg til å være rike på antioksidanter, inneholder de også bl.a. vitamin C. Tradisjonelt har blåbær vært viktig i det norske kostholdet, til tross for det man antok var moderat næringsverdi. Nyere forskning har derimot endret denne oppfattelsen, og dermed har blåbær fått en ny æra i det norske kjøkkenet. Næringsverdi eller ikke, bærene har alltid vært viktige. Hvem har vel ikke spist blåbærsoll eller pannekaker med blåbærsyltetøy? Tradisjonsrik mat som har mettet mange munner. Alternativt?

Med ny forskning dukker også nye bruksområder opp, noe som det kommersielle markedet plukker opp. Helse er profitt, om man vil det eller ikke. Som Wikipedia foreslo kan alternativ være som en av flere muligheter. Av de tre forslagene er det kun blåbærene som kan være en annen mulighet. Nyper har et langt høyere innhold av antioksidanter enn blåbær, ergo kunne blåbær vært en annen, men ikke likeverdig mulighet til de. Det tvitreren nok var ute etter var det tredje punktet på Wikipedia; det som gir en annen forklaring enn skolemedisinen, den alternative behandlingen. Alle de tre forslagene er grundig forsket på over mange år, de er satt i system for behandling ved helseinstitusjoner, med unntak av blåbær, men bærene beholder statusen ved å bli anbefalt av Helsedirektoratets kostholdsråd som viktig næringskilde. Verken Vitamin K, Omega-3 eller blåbær gir en annen forklaring enn moderne medisin (skolemedisin), de kan dermed ikke regnes som alternativ behandling. Av alle produkter som er på markedet blir jeg fascinert over valget av disse da tvitreren skulle lage et poeng av hva vedkommende tenkte om alternativ behandling. Jeg lurer også på hvor han kan har befunnet seg hele sitt godt voksne liv som ikke har enset den trandrikkende horden av blåbærspisere med vitamin-K stikk i hælen som har beveget seg fritt blant oss i generasjoner – velsignet av norsk helsevesen.

Hovedgrunnen til at jeg ikke svarte på tweeten – jeg hadde aldri fått dette ned på 140 tegn.

 


[1] Helsedirektoratet 

[2] Norsk legeforenings tidsskrift  

[3] Helsedirektoratet 

[4] Rune Brattholm, UiO 

ØNSKER DU Å BLI EN BEDRE FORMIDLER?

JEG SKREDDERSYR KURS OG FOREDRAG 

Mer fra bloggen

Utvalgte kategorier

Bare blåbær

I går dukket en tweet opp i feeden min som fikk meg til å stoppe opp. «HJELP,» tvitret en fyr og fortsatte med å lure på hvordan man kunne orientere...

#syktvelkommen

I går plinget det inn en melding på telefonen min. Det var fra legen. Resultatet fra min MR-undersøkelse forelå: Forbrukerrådet satte i fjor høst i gang et prosjekt på bakgrunn av en undersøkelse...

Høyere krav til fremtidige sykepleiere

Regjeringen fremmet i dag forslag om å innføre minstekrav for opptak til sykepleieutdanning, i likhet med hva som er innført for lærerstudenter tidligere. Et av kravene var tre i norsk med begrunnelse...

Tittel på agendaen

I forrige uke ble det kjent at vitenskapsmannen Hans Rosling er død. Han som gjorde statistikk forståelig og interessant, han som var en foregangsmann i forskningsformidling, han som satte forskning ut...

Bok av betydning

Min kommentar på sakprosabøker

Tvang og tvil

I forrige uke kom en ny bok på markedet som har satt sinnene i kok hos minst en profesjonsgruppe, psykiater Marianne Mjaalands Tvang og tvil pirker borti der det gjør mest vondt; profesjonell utilstrekkelighet, subjektive vurderinger og prioriteringer innen psykisk helsevern. Hun kommer med friske uttalelser i boken som faller mange tungt for hjertet. Hva er så graverende i det Mjaaland skriver?

I en artikkel  i Aftenposten om boken samme dag som lansering, kan vi lese at Mjaaland mener «det er omtrent like lite vitenskapelig belegg for de ulike psykiatriske metodene som det er for homeopati», og at psykologenes inntog i psykiatrien «er årsak til den økende andelen mennesker som med sine små sjelelige forkjølelser prøver å presse seg inn i de distriktspsykiatriske sentrene.» Ja, det er friskt det Mjaaland serverer. Det er lettere å rette fokus mot disse brannfaklene enn mot det hun forsøker å  trekke fram i lyset; at psykisk helsevern har en uheldig utvikling der de alvorligste syke blir skadelidende. Hun setter fingeren på tilfeldig diagnostisering, at det beror på subjektiv oppfatning av pasientens tilstand, på overdreven tvangsbruk basert på klinisk skjønn og på sykeliggjøring av hverdagsproblemer. Den ulmende røyken ligger som et teppe over norsk helsevesen som ingen egentlig vil røre ved.

Mjaaland letter på dette teppet og gir et innblikk inn i en lukket verden, et viktig innblikk som kan bidra til at status for pasientene og personalet forbedres. Hvis vi skal få et bedre psykisk helsevern, må vi våge å snakke om det som ligger under, det som alle vet, men ingen sier noe om. Mjaaland gjør en viktig jobb etter min mening. Hun setter i gang en debatt som må tas, og hun gjør det på en befriende, provoserende og samtidig troverdig måte.

LagreLagre

LagreLagre

 

ØNSKER DU 1:1 COACHING?

JEG GIR DEG RÅD OG VINK TIL Å BLI EN BEDRE OG TRYGGERE TALER, SKRIVER & KOLLEGA

 

KONTAKT MEG PÅ E-POST