... en slags fagblogg om

KOMMUNIKASJON, PROFESJONELLE RELASJONER & LIVET

S E T T   I    E T   R E T O R I S K   P E R S P E K T I V

Marit Segbø

#syktvelkommen

I går plinget det inn en melding på telefonen min. Det var fra legen. Resultatet fra min MR-undersøkelse forelå:

Forbrukerrådet satte i fjor høst i gang et prosjekt på bakgrunn av en undersøkelse gjort i 2015, som viste at kommunikasjonen fra helsevesenet er for dårlig. Hele 22 % av de spurte oppga at de har opplevd informasjon fra helsevesenet om deres egen helse som uforståelig. Forbrukerrådet inviterte til at folk kunne dele sine eksempler på dårlig, merkelig, manglende, underlig kommunikasjon. Målet var å finne ut i hvilken grad brukere av helsetjenester føler seg velkommen og blir «møtt i øyehøyde». Eksemplene som kom inn fortalte at helsevesenet har en jobb å gjøre.

Tweet fra Forbrukerrådet

En hovedtanke innen helseomsorg, som i de fleste andre etater og bransjer, er at god kommunikasjon er viktig, men hva er god kommunikasjon? God kommunikasjon er ikke nødvendigvis mange beskjeder i form av lapper, skilt og plakater på vegger, luker og dører. Det er heller ikke korte, ordknappe beskjeder. Formidling av budskap skal fylle mange krav, og det krever innsats fra avsenders side for å oppfylle så mange som mulig av disse på best mulig måte. Det første vi må forsikre oss om er at leseren, den faktiske leseren, forstår hva som formidles. Klart språk er et godt sted å begynne. Ved Helgelandssykehuset er det satt i gang et pilotprosjekt i klarspråkarbeid, hele Helse Nord står overfor et klarspråkløft når pilotprosjektet er gjenomført. Forhåpentligvis vil klarspråkarbeidet bre om seg i de øvrige helseforetakene om ikke alt for lenge.

Tweet fra Forbrukerrådet

Knapphetsressurs i helsevesenet er et reelt problem, og dårlig eller manglende kommunikasjon blir ofte et resultat. Jeg går ut fra at dette var årsaken til den ytterst knappe meldingen jeg fikk fra min lege. Hva skulle jeg som bruker lese ut av det? Prolaps i nakken, ja det vet jeg hva er, men hva er veien videre? Tett ryggmargskanal har jeg ikke hørt om. I to nivåer, attpåtil. Er det bra, dårlig, blir jeg lam, faller hodet av? Det er mange tanker som kan dukke opp når en uttalelse ikke blir fulgt opp av en forklaring, noen mer realistiske enn andre. Google stilte, som alltid, opp og ga meg en foreløpig forklaring. Siden jeg ikke fikk en oppfølgingsmelding måtte jeg ringe for å få en oppklaring på hva, hvor og hva nå. Det vil si at jeg brukte langt mer av legens tid enn om legen hadde utformet meldingen tydeligere i første omgang. Jeg opplevde å ikke bli møtt i «øyehøyde» i denne interaksjonen med legen. En viktig mengde informasjon lå implisitt i teksten, det vil si forutsatt forstått fra legens siden. Implisitt informasjon som jeg ikke hadde tilgang på fordi jeg ikke er fagperson, ei heller klarsynt.

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

ØNSKER DU Å BLI EN BEDRE FORMIDLER?

JEG SKREDDERSYR KURS OG FOREDRAG 

Mer fra bloggen

Utvalgte kategorier
Tvang og tvil

Tvang og tvil

Marianne Mjaalands bok "Tvang og tvil" har satt sinnene i kok. Med en kvass penn fra en psykiater som tar tempen på psykiatriens tilstand, har hun satt sinnene i kok hos flere yrkesgrupper. Den treffer der det gjør vondest, i den profesjonelle utilstrekkeligheten.

#syktvelkommen

I går plinget det inn en melding på telefonen min. Det var fra legen. Resultatet fra min MR-undersøkelse forelå: Forbrukerrådet satte i fjor høst i gang et prosjekt på bakgrunn av en undersøkelse...

Høyere krav til fremtidige sykepleiere

Regjeringen fremmet i dag forslag om å innføre minstekrav for opptak til sykepleieutdanning, i likhet med hva som er innført for lærerstudenter tidligere. Et av kravene var tre i norsk med begrunnelse...

Tittel på agendaen

I forrige uke ble det kjent at vitenskapsmannen Hans Rosling er død. Han som gjorde statistikk forståelig og interessant, han som var en foregangsmann i forskningsformidling, han som satte forskning ut...

Bok av betydning

Min kommentar på sakprosabøker

Tvang og tvil

I forrige uke kom en ny bok på markedet som har satt sinnene i kok hos minst en profesjonsgruppe, psykiater Marianne Mjaalands Tvang og tvil pirker borti der det gjør mest vondt; profesjonell utilstrekkelighet, subjektive vurderinger og prioriteringer innen psykisk helsevern. Hun kommer med friske uttalelser i boken som faller mange tungt for hjertet. Hva er så graverende i det Mjaaland skriver?

I en artikkel  i Aftenposten om boken samme dag som lansering, kan vi lese at Mjaaland mener «det er omtrent like lite vitenskapelig belegg for de ulike psykiatriske metodene som det er for homeopati», og at psykologenes inntog i psykiatrien «er årsak til den økende andelen mennesker som med sine små sjelelige forkjølelser prøver å presse seg inn i de distriktspsykiatriske sentrene.» Ja, det er friskt det Mjaaland serverer. Det er lettere å rette fokus mot disse brannfaklene enn mot det hun forsøker å  trekke fram i lyset; at psykisk helsevern har en uheldig utvikling der de alvorligste syke blir skadelidende. Hun setter fingeren på tilfeldig diagnostisering, at det beror på subjektiv oppfatning av pasientens tilstand, på overdreven tvangsbruk basert på klinisk skjønn og på sykeliggjøring av hverdagsproblemer. Den ulmende røyken ligger som et teppe over norsk helsevesen som ingen egentlig vil røre ved.

Mjaaland letter på dette teppet og gir et innblikk inn i en lukket verden, et viktig innblikk som kan bidra til at status for pasientene og personalet forbedres. Hvis vi skal få et bedre psykisk helsevern, må vi våge å snakke om det som ligger under, det som alle vet, men ingen sier noe om. Mjaaland gjør en viktig jobb etter min mening. Hun setter i gang en debatt som må tas, og hun gjør det på en befriende, provoserende og samtidig troverdig måte.

LagreLagre

LagreLagre

 

ØNSKER DU 1:1 COACHING?

JEG GIR DEG RÅD OG VINK TIL Å BLI EN BEDRE OG TRYGGERE TALER, SKRIVER & KOLLEGA

 

KONTAKT MEG PÅ E-POST